fbpx

Tvangssalg

Tvangssalg2

Vi ser at ofte at beboere og styret kommer i tvist i boligselskapet på den ene eller annen måte.  I enkelte tilfeller går styret så langt at de krever at beboer fraviker leiligheten. Fravikelse kan skje gjennom tvangssalg.

Tvangssalget og salgspålegget er litt ulike selv om virkningen ofte er den samme. Vi har skrevet om salgspålegg i en annen artikkel som du kan lese ved å trykke her. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på tvangssalget.

Vi har opparbeidet oss spisskompetanse på spørsmål i borettslag og boligsameier som eksempelvis tvangssalg, salgspålegg eller fravikelser. Har du noen spørsmål må du gjerne ta kontakt med oss.

Hva er tvangssalg

Tvangssalg er at beboer blir tvunget til å selge leiligheten sin, akkurat som det fremkommer av ordlyden. Man kan kun stå overfor tvangssalg som eier av bolig – ikke som leietaker. Den vanligste grunnen til at man gjennomfører tvangssalg er eier ikke har betalt felleskostnader og da starter gjerne denne prosessen etter at det er utestående restanse. En tvangssak starter med at man sender en begjæring til tingretten.

Før begjæring til tingretten, må beboer ha fått et varsel om tvangssalg. Dette er et formkrav og man må få tid til å innrette seg etter varselet, men ofte ser vi at det ikke er mulig for beboer ettersom det er mangel på likviditet som ofte er en sentral problemstilling.

Tvangssalg og gjennomføringen av dette følger tvangsfullbyrdelsesloven.

Etter at det er besluttet tvangssalg, vil retten oppnevne en medhjelper som ofte er en lokal megler for bistand med gjennomføringen av tvangssalget. Det vi ofte ser er at medhjelperen bruker lang tid på å få solgt. Det kan være at megleren støter på hindringer i salgsprosessen eller at objektet er vanskelig å få solgt til riktig pris.

For kjøpere av et objekt på tvangssalg, har kjøper et mindre vern for mangler ved leiligheten enn etter avhendingsloven som regulerer de frivillige salgene. Det er viktig for medhjelperen å få så høy pris om mulig og det er i både eiers interesse og boligselskapet interesse. Eier av leiligheten har flere muligheter til å løse seg fra tvangssalgsprosessen og vi ser ofte at tvangssalget blir hevet som løst ved at eier får på plass en finansiering eller hjelp fra enten familie eller venner.

Hva skal til for å unngå et tvangssalg

Betale restansen

Det beste er å betale restansen. Men det er ikke alltid like enkelt å gjøre opp, så  derfor bør den som får varsel om tvangssalg gå i dialog med styret. Men fra de øvrige eieres ståsted, vil det å utsette et tvangssalg innebære at den ene beboeren får kreditt på de andres bekostning. Om hvorvidt man bør gi utsettelse med betaling avhenger av flere forhold. Først og fremst kommer det nok an på om det er et borettslag eller et boligsameie. Borettslagene har to ganger grunnbeløpet i legalpant og sameiene har ett grunnbeløp som sikkerhet for kostnader som følger av lagsforholdet. Det vil si at et borettslag kan ha høyere utestående beløp enn et sameie, som igjen får betydningen for når man bør sette i gang en rettslig prosess for tvangssalg. Men det er verdt å merke seg at man bør sette i gang tidlig da selve tvangssalgprosessen tar lang tid. Her må forretningsfører ha gode rutiner for oppfølging av felleskostnader som også er i beboeres interesse. Da kan beboer planlegge bedre og øke sin sannsynlighet for å bli boende.

Kjennetegn ved tvangssalget

Det som særlig kjennetegner tvangssalget, er at beboeren kan betale seg fri etter at det er besluttet tvangssalg fra retten. Dette skiller tvangssalget spesielt fra salgspålegget. I et salgspålegg kan ikke beboeren betale seg fri dersom det er besluttet.

Vi kjenner godt til prosedyrene i borettslag og boligsameier. Det er derfor betryggende for deg å vite at vi har lang erfaring med denne type saker. Vi bistår både forretningsførere og beboere med å finne gode løsninger. Ta kontakt med oss hvis du lurer på om du har en sak. Hos oss får du en gratis førstevurdering av saken.