fbpx

Grannelova/Granneloven

Granneloven Grannelova

Er det forhold eller tiltak på naboeiendommen som er til plage for deg trenger du ikke nødvendigvis slå deg til ro med det. Noen ganger kan du kreve at naboen endrer adferd eller legger ned tiltak selv om det er på egen eiendom. Tiltak og erstatning på eiendommen kan være rettsstridig i henhold til Grannelova – Granneloven.

Lovens hensikt er å bevare nabofreden uten konflikter, eiendomsnytelse og få best mulig utnyttelse av eiendommen. Nedenfor skriver vi litt om vanlig problemer som trær, hekker, støy, lukt og rett og slett farlig forhold på naboeiendommen.

Grannelova er fra 1961, og i nyere tid fått navnet naboloven. Innholdet er imidlertid ikke oppdatert språkmessig. For mange kan det noen ganger være vanskelig å forstå hva som egentlig står der.

Vi i Skjerpen Bugge Advokatfirma AS har lang og inngående erfaring med Grannelova. Ta gjerne kontakt med oss om du har noen spørsmål. Det er helt gratis.

I Grannelova er det særlig to bestemmelser som er mye brukt – Grannelovas § 2 og Grannelovas § 3.

Grannelovas § 2

Naboene må vise hensyn til hverandre

Grannelovas § 2 gir en generell norm for hva som er tillatt, med utgangspunkt i en interesseavveining mellom naboene. Naboene må vise hensyn til hverandre.  Man må alltid vurdere hvordan et tiltak på egen eiendom berører naboen.  Hvis vi ser nærmere på Grannelovas § 2 heter det

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg»

Det betyr at naboen ikke må gjøre noe som er til urimelig skade eller ulempe for deg på sin egen eiendom. I vurderingen må det også sen hen til om noe er farlig.

Hva som anses som urimelig til skade eller ulempe kan være ganske mye. Det kommer stadig opp nye forhold i rettspraksis.

Støy

Støy er en problemstilling som går igjen. I 2006 ble det avsagt en viktig dom fra Høyesterett som nettopp dreide seg om støy. Dommen slår fast at for mye støy kan være nabostridig. Dette er imidlertid ikke noe nytt, men hvis naboen hevder at bråk ikke faller inn under Grannelova kan du si at det er feil. Det er slått fast i rettspraksis.

Lukt

Vi har også eksempler på at lukt kan være nabostidig. Har naboen startet opp en farm av noe slag eller tiltak som avgir mye vond lukt kan det være rettstridig. I så tilfelle må det vurderes om lukten overskrider den alminnelige tålegrensen.

Hekker

Hekker kan også være en ulempe. En hekk kan i mange tilfeller skygge for solen, redusere lysforholdene, medføre en følelse av å sitte innstengt og generelt forringe bokvaliteten.

Har naboen en plagsom hekk  kan den altså være i strid med Grannelovas § 2. Det må i så fall foretas en interesseavveining mellom naboene. Det kan jo også være viktig for naboen å beholde hekken. Hekker har ofte til formål å skjerme mot innsyn og vind, samt redusere støyforhold.

Farlige forhold

Tålegrensen – er det forhold som anses som farlig skal det ikke så mye til før det er nabostridig. For eksempel hvis det er fare for at grunnen raser ut eller ting/trær som kan falle over på eiendommen. Hvis det er tilfellet kan det fort være i strid med Grannelovas § 2.

Grannelovas § 3 – trær

Denne bestemmelse dreier seg om trær og en mye brukt regel i Grannelova – grannegjerdelova. Den ligger litt i «dvale» på vinteren, men «blusser opp» på sommeren. Det er fordi det er da veldig mange som krangler om trær.

I Grannelovas § 3 står det;

«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten»

For det første er det et absolutt krav til at naboens trær ikke må stå nærmere eiendommen din enn 1/3 av trehøyden. For det andre må det ikke være viktig for naboen å beholde trærne.

Dersom du finner ut at naboens trær står nærmere eiendommen din enn 1/3 av trehøyden, er spørsmålet hvor viktig det er for naboen å beholde trærne. Mange mener at trær har estetisk verdi. Det er fint å se på. I tillegg er det mange som ikke liker innsyn, og trærne har en god funksjon som sådan.

På den andre siden er det argumenter for å felle trær. Trær kan skygge for solen, hindrer utsyn og kanskje det avgir ubehagelig nedfall. Det kan være veldig irriterende at masse blader og kvister faller ned, og over på tomten. Igjen må det foretas en vurdering av  hvor viktig det er for naboen å beholde trærne mot dine interesser i å bli kvitt dem.

Hekker som benyttes til gjerde

Grannelovas § 3 annet ledd sier at hekker som er under 2 meter ikke er i strid med denne bestemmelsen. Imidlertid er det slik at dersom hekken blir brukt som gjerde kan ikke Grannelova anvendes. Det er da Lov om Grannegjerdelova § 4 som gjelder.

«Grannegjerde skal vera såleis laga og vedlikehalde at det ikkje er uturvande eller urimeleg til ulempe eller lyte på granneeigedom.​»

Spørsmålet er da om grensehekken er urimelig eller unødvendig skade for deg. Dersom hekken ikke er særlig høy skal det en del til å få den fjerne.

Hvis det da kun er snakk om estetikk er det trolig at retten vil tillate det fjernet. Er det tale om en høy hekk skal det mindre til å kreve den fjernet eller beskåret. Men igjen, det må foretas en interesseavveining mellom ulempe og nytte.

Ulovlig felling av trær  

Vi opplever med jevne mellomrom at tålegrensen går og naboen feller trær på naboeiendommen uten samtykke. Det kan i så fall bli veldig dyrt for trefelleren. Det skal ikke mange trær til før den som har felt trærne må betale en erstatning i hundretusenkronersklassen.

Ta kontakt med oss for en gratis vurdering

Vi i Skjerpen Bugge Advokatfirma AS spisskompetanse når det kommer til nabotvister. Ta gjerne kontakt med oss for en gratis vurdering av saken.

Ønsker du å lese mer om naborett kan du trykke her.

Få dekket juridiske kostnader

Gjennom innboforsikring eller husforsikring er det ofte en rettshjelpsdekning som dekker  utgifter til advokat og sakkyndig. Mot en egenandel, betaler forsikringsselskapet oftest 80 prosent av kostnadene til juridisk bistand ved tvist. Vi ordner med alt det praktiske i den anledning.

Les også LOV-1961-06-16-15: Lov om rettshøve mellom grannar (Grannelova) (Lovdata.no)