Hva er Naboloven?
- Hva har naboen lov til?
- Når gjelder naboloven?
- Hva sier naboloven om å kreve trær og gjerder fjernet?
- Hva sier naboloven om støy?
Gammel lov
Naboloven er en gammel lov som er utarbeidet for å regulere rettsforholdet mellom naboer. Den er fra 1961 og heter egentlig Grannelova – «Lov om rettshøve mellom grannar». I motsetning til mange andre lover er den ganske enkel og ikke særlig omfattende.
Loven har bare 16 bestemmelser, og ikke alle er like viktig å kjenne til. De mest anvendte bestemmelsene i naboloven er regel nr § 2, § 3 og § 10.
Vi i Skjerpen Bugge Advokatfirma AS har spesialister oss på naborett. Ta gjerne kontakt med oss om du har noen spørsmål omkring naboloven.
Hos oss får du en gratis vurdering av saken din.
Naboloven per definisjon
Når vi definier og diskuterer naboloven så bruker vi følgende ord og beskrivelser:
Nabolovens paragraf § 2
Det følger av nabolovens § 2 «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg»
- Oversatt til et moderne språk sier den at naboen ikke må iverksette et tiltak som er unødvendig.
- Det er ingen begrensninger i forhold til hva som faller inn under bestemmelsen.
- Alt fra at naboen iverksetter et tiltak som lager mye bråk eller lukt til andre sjikanerende tiltak.
- Om tiltaket til naboen er i strid med bestemmelsen blir en konkret vurdering.
Hvor plaget er du av tiltaket mot hvor viktig tiltaket er for naboen.
- Har tiltaket ingen mål og mening skal det lite til før det er i strid med nabolovens § 2.
- Trær faller også inn under bestemmelsen, men det er særlig nabolovens § 3 som avgjør om naboens trær er i konflikt med gjeldende rett.
Nabolovens § 2 brukes stort sett i de tilfeller hvor avstandskravet i § 3 ikke er oppfylt. Det skal også en god del til før du kan fjerne et tre på naboens grunn som ikke er i strid med nabolovens § 3.
Nabolovens paragraf § 3
Av nabolovens § 3 fremkommer det;
«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten»
Reglen kan deles opp i to. For det første må treet stå nærmere eiendommen din enn 1/3 av trehøyden. For det andre må det ikke være en viktig grunn for naboen å beholde treet.
Skal du fjerne naboens tre må du først måle opp avstanden. Det er en enkel operasjon, da er det bare å ta frem målebåndet. Er ikke avstanden stor nok kan du ikke bruke nabolovens § 3 til å kreve treet fjernet. I så tilfelle må du benytte deg av nabolovens § 2, men det er da vanskeligere å vinne frem.
Når du har målt opp avstanden og funnet ut at treet står nærmere enn 1/3 av trehøyden må det foretas en interesseavveining. Dine interesser i å fjerne treet mot naboens interesser i å beholde treet.
Viktige faktorer for å fjerne treet
Det er ofte på sommeren naboene begynner å krangle om trær. Spesielt når solen skinner frem og man har lyst å sitte ute. Det man da ofte irriterer seg over at treet skygger for solen, det faller blader, kvister og annet nedfall over på eiendommen og hindrer utsyn.
Les også om Nabolovens spesialregel om traer
Det også mange bekymrer seg over er at treet kan brekke og falle over på eiendommen. Om det skjer kan det være fatalt for både hus, hage og mennesker. I praksis ser vi at dette er et tungtveiende moment. Er det fare for store ødeleggelser skal det ikke så mye til før treet kan fjernes.
Viktige faktorer for å beholde treet
På den andre siden finnes det viktige argumenter for å beholde treet. Trær hindrer ofte innsyn, de kan være estetisk fine å se på og mange mener de får en slags «hagefølelse» av å ha trær på eiendommen. Selv om treet er plagsomt for naboen kan det være at momenter som nevnt blir vurdert som viktigere. Alt bunner ut i en interesseavveining.
Nabolovens paragraf § 10
Nabolovens § 10 dreier seg om retting av et rettstridig forhold. Det fremkommer av § 10
«Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2-5, har grannen krav på vert retta»
Det vil si at hvis naboen har tiltak på eiendommen som er i strid mot nabolovens § 2 eller § 3 kan i stedet for å stanse tiltaket, rette forholdet. Hvis det er et tiltak som skaper mye bråk kan for eksempel forholdet avhjelpe ved å sette opp støyskjermer. Er det lukt som er problemet kan kanskje tiltaket flyttes slik at lukten begrenses. Forholdet må da rettes slik at det ikke overskrider tålegrensen i naboforhold.
I de tilfellene det er snakk om trær som er i strid med nabolovens § 3 kan en avhjelpsmetode være å beskjære treet. Problemet da er at trær vokser, og om ikke så lenge er problemet tilbake. Da blir det en kontinuerlig jobb med å vedlikeholde treet. Det er derfor i mange sammenhenger ikke aktuelt å benytte seg av bestemmelsen når det gjelder trær. Da flytter man bare problemet forover i tid.
Hvordan gå frem hvis et tiltak er i strid med naboloven
Annet:
- Støy – Når skal det være stille og rolig og det er høy musikk etter kl 23
Vår anbefaling er at du tar en prat med naboen. Forklarer situasjonen din og hører om det er noe som kan gjøres for å avhjelpe situasjonen. En langvarig konflikt med naboen er noe man bør unngå. Dere skal tross alt bo side om side.
Noen ganger kommer man ingen vei og da kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Det kan være en advokat eller andre som kjenner loven godt.
Hvis du fortsatt ikke kommer noen vei kan eneste mulighet være å iverksette rettslige skritt. Det vil si å klage inn saken til forliksrådet eller ta ut stevning til tingretten. Det kan bli en langvarig prosess, og det er nesten garantert at naboforholdet blir permanent ødelagt.
Ta kontakt med oss for en gratis vurdering
Vi i Skjerpen Bugge Advokatfirma AS er eksperter på tvister mellom naboer. Vi vurderer gratis om du har en sak enligt naboloven.
Få dekket juridiske kostnader
Gjennom innboforsikring eller husforsikring er det ofte en rettshjelpsdekning som dekker utgifter til advokat og sakkyndig. Mot en egenandel, betaler forsikringsselskapet oftest 80 prosent av kostnadene til juridisk bistand ved tvist. Vi ordner med alt det praktiske i den anledning.